Green Norway Blogg

Klimaregnskap for bygg og eiendom: slik fungerer det

Skrevet av Vegard Fjalestad Kristiansen | 16.09.25 06:06

 

Kravene til klimaregnskap øker:

Banker, myndigheter og leietakere stiller stadig strengere krav til dokumentasjon av bærekraft. Nye regelverk som CSRD, Omnibus og VSME gjør det nødvendig å ha oversikt over utslipp og miljøpåvirkning – ikke minst i eiendomsbransjen. Men hvordan kan eiendomsaktører navigere kravene og bruke bærekraftsrapportering som et nyttig verktøy?

Hva er et klimaregnskap – og hva brukes det til?

Det første steget mot bærekraftig eiendomsdrift og forvaltning er et klimaregnskap som danner oversikt over aktiviteter i virksomheten og verdikjeden som bidrar til klimagassutslipp. Klimaregnskapet samler data knyttet til avfallshåndtering, energiforbruk og andre områder. Deretter regner man aktivitetsdata som avfallsvolum, strøm og fjernvarmeforbruk om til klimagassutslipp (kgCO2eq).

 

Slik gir klimaregnskap innsikt og verdi i eiendomsforvaltning

Klimaregnskap bidrar til at man objektivt kan sammenligne klimapåvirkning til ulike aktiviteter som avfallshåndtering og oppvarming. Informasjonen man henter til klimaregnskapet er ikke bare verdifull for å danne oversikt og rapportere, men kan også være verdifull innsikt som man kan bruke til å redusere kostnader knyttet til energi, innkjøp og avfallshåndtering.

 

 

Direkte og indirekte utslipp: Hva er forskjellen?

Man skiller mellom direkte og indirekte klimagassutslipp. Direkte klimagassutslipp kommer fra kilder virksomheten eier eller kontrollerer. Direkte klimagassutslipp fra eiendomsdrift kommer generelt fra stasjonære forbrenningsanlegg eller lekkasjer av kuldemedier fra installasjoner som varmepumper eller kjølerom. Direkte klimagassutslipp kalles Scope 1 klimagassutslipp.

Indirekte klimagassutslipp kommer som konsekvens av virksomhetens aktiviteter; fra kilder virksomheten ikke kontrollerer eller eier. Klimagassutslippene fra Postens kjøring kommer som en konsekvens av pakken man bestilte, men man har hverken kontroll eller eierskap over kjøretøyet Posten bruker. Indirekte klimagassutslipp fra produksjonen av energi virksomheten bruker kalles Scope 2 klimagassutslipp. Og alle andre indirekte klimagassutslipp kalles Scope 3 klimagassutslipp. Dette kan være eksempelvis klimagassutslipp fra avfallshåndtering, transport, forretningsreiser eller kjøp av varer og tjenester.

 

 

Nå kan du få automatisert Klimaregnskap

Hos Green Norway er klimaregnskap enkelt. Med automatiseringer og integrasjoner mot API som Energinett, Elhub, Å Insite, Elvaco, Eviny, Smartvatten, Norsk Gjenvinning, Apcoa, Autopay og Fazile blir datainnsamlingen sømløs. Vi har smarte automatiseringer som kobler deres data mot kvalitetssikrede utslippsfaktorer fra ledende leverandører som dekker alle aktivteter. Etterspør leietaker informasjon? Vi leietakerportal der kundene deres kan hente informasjonen selv. For mange ulike innlogginger? Vi har automatiske rapporter som leietaker kan motta rett i innboksen.

 

 

Standarder og veiledere for bærekraftsrapportering

GHG-Protocol publiserer standardene som setter føringene for hvordan man beregner klimagassutslipp og hvordan klimaregnskapet skal struktureres. PCAF har publisert veilederen Accounting and Reporting of GHG Emissions from Real Estate Operations. Denne veilederen beskriver hvilke utfordringer eiendomsforvaltere møter når de skal beregne klimagassutslipp, og gir klare anbefalinger for hvordan leietaker- og eierforhold bør håndteres. Våre eksperter er oppdatert.

 

Klar for å komme i gang med klimaregnskap?

Er du klar for å komme i gang med klimaregnskap i porteføljen din?
Ta kontakt, så hjelper vi deg å få oversikt og innsikt – uten å drukne i Excel.