Gå til innhold

10 Twh målet - Vi må starte med yrkesbygg, ikke private husholdninger.

Ikke legg regningen på norske husstander – det er smartere veier til 10 TWh reduksjon innen 2030.

Erik Åbyholm-1
Erik Åbyholm

Min påstand er at hvis alle yrkesbygg i Norge eliminerte energisløsingen, kunne vi nådd 10 TWh-målet innen 2030 uten en eneste krone i investeringer.

NRKs Debatten den 28. januar 2025 tok opp et viktig spørsmål: Hvordan skal Norge redusere energiforbruket med 10 TWh innen 2030? Diskusjonen dreide seg i stor grad om at norske husstander må investere hele 400 milliarder kroner i energieffektiviseringstiltak for å nå målet. 

Men hvorfor er det husholdningene som skal ta den største regningen, når det finnes langt mer effektive måter å redusere energiforbruket på? Før vi krever at millioner av norske hjem skal gjennomføre dyre oppgraderinger, bør vi først utnytte de store besparelsene som ligger i yrkesbygg, både offentlige og private. Å starte med boligmassen er å begynne i feil ende. 

Yrkesbygg – den lavthengende frukten 

Norske husholdninger står for 47 TWh av det totale energiforbruket, mens yrkesbygg bruker 34 TWh. Men ser vi på antallet bygninger, er det 2,6 millioner private boliger mot kun 240 000 yrkesbygg. Å redusere energiforbruket i en langt mindre og mer oversiktlig bygningsmasse er både enklere, billigere og mer effektivt enn å pålegge hver enkelt husstand omfattende investeringer. 

Tiltak for å redusere energiforbruk i yrkesbygg har tre store fordeler: 

  1. Rask effekt – Mange yrkesbygg har allerede teknologien som trengs for å redusere energiforbruket, allerede i morgen, men systemene utnyttes ikke optimalt.  
  1. Lav eller ingen investeringskostnad – Det er enorme muligheter for energisparing uten store økonomiske utlegg. 
  1. Større innsparing per tiltak – Ett enkelt bygg kan spare like mye energi som hundrevis av boliger til sammen. 

Vi kan redusere energiforbruket – uten investeringer 

Jeg mener en gjennomgående misforståelse i Debatten var at energireduksjon krever store investeringer. Det stemmer rett og slett ikke. Mange norske yrkesbygg bruker langt mer energi enn nødvendig, ofte fordi tekniske systemer for oppvarming, kjøling og ventilasjon ikke brukes og driftes riktig. 

I Green Norway har vi betydelig erfaring med å hjelper yrkesbygg med å optimalisere eksisterende anlegg. I 2024 reduserte våre kunder sitt energiforbruk med i snitt 25 %, og enkelte oppnådde hele 60 % reduksjon – uten å gjøre noen fysiske oppgraderinger. Dette er tiltak som kan gjennomføres umiddelbart, med varig effekt, og som ikke krever skattebetalernes penger. 

Min påstand er at hvis alle yrkesbygg i Norge eliminerte energisløsingen, kunne vi nådd 10 TWh-målet innen 2030 uten en eneste krone i investeringer. 

Feil fokus: Energikarakter versus faktisk forbruk 

Politikere og NVE er opptatt av å forbedre energikarakteren til bygg, men en bedre energimerking betyr ikke nødvendigvis lavere energiforbruk. Energikarakteren sier hvor mye et bygg bør bruke, ikke hva det faktisk bruker. Mange bygg med energiklasse A har likevel skyhøyt forbruk, fordi systemene ikke styres optimalt. 

Tekniske anlegg for oppvarming, kjøling og ventilasjon står for 70–80 % av energiforbruket i yrkesbygg. Når disse ikke brukes riktig, fører det til unødvendig høyt forbruk – en utfordring som ikke løses ved å oppgradere bygningsmassen. 

Vi må tenke smartere 

For å nå målet om 10 TWh energireduksjon innen 2030 må vi starte med de mest effektive tiltakene. Vi kan ikke basere oss på feil måleparametere eller kaste penger etter uprioriterte investeringer. 

Den raskeste, billigste og mest effektive løsningen er å redusere sløsing i yrkesbygg. Før vi krever at norske husholdninger bruker milliarder på boligoppgraderinger, må vi først ta i bruk de mulighetene vi allerede har. 

La oss starte der.